torsdag 7. desember 2017

Julebrevet for to år bakover i tid

To år på Gåranplassen (ca)  


Nå har veslejenta blitt 2år! 

Hjelp....

Det betyr at vi snart har vært her på gården i 2år?


3 desember ble Gabriella født i Bærum. 1 februar begynte Roy i ny jobb her.
Det er mye rydding, opp-pussing og mange våke-netter siden vi kom hit fra Sandvika..
Mye har jeg gjort meg erfaringer om, mange tanker og ideer har kommet og gått. Vi er ikke noe nærmere svaret på spørsmålet som så mange spør oss om med jevne mellomrom "Blir det overtakelse av gården?". Men mye annet har vi funnet ut av. Jeg vil være husmor, nå mens jeg har mange rundt meg som det er viktig å kunne være der for. Når ungene er syke eller slitne, så kan jeg være hjemme med dem. Min man har en krevende jobb, og setter pris på at jeg er hjemme og kan ha overkudd til å ta legging og henting og ordne med fritids aktiviteter når han må jobbe utover til seint på kveld med komunestyre og formannskap osv. Jeg får tid til å jobbe i huset vårt, i urtehagene og hjelpe til med de andre hus prosjektene, som innebærer et hus min bror har kjøpt borte i grenda her, en hybel i kjelleren hos mamma og pappa, og et nytt arbeids/produksonsrom på siden av urte tørke rommet på "Urtelåven" vår. Vi får se.... en blir aldri arbeidsløs når en har en gårdsbedrift rundt stueveggene. 


INNENFOR STUEVEGGENE.
I vårt lille hus er det stadig mye liv og røre. Våre to jenter på 2 og 5 år er fulle av fantasi og virketrang. Her blir det stadig putehytter utav sofaen vår, storesøster i tigerdrakt løper etter en liten kaninkledde lillesøster. Så er de begge plutselig Elsa prinsesser og synger "let it GO!". Lørdager og torsdager har ofte vært lekebesøk til ho store og en gang annenhver uke (ofte onsdager) har ofte vært lekedag for ho minste sammen med ei fra barselgruppa. Denne jenta er ennå hjemme med mora si, så dem har vi som oftest her på dagtid og tar da fri fra barnehagen. En nabo familie har også ei jente som kommer i samme kullet som minste vår. Men med ett halvt års forsprang. Vi føler oss veldig heldige som har blitt kjent med disse familiene. Om vi kan ha barn som leker sammen mens vi voksne også kan ha glede av hverandre så er vi veldi velsigna, syns vi! 
Ho eldste jenta vår har stadig ønsker om forskjellige leke besøk, jente kvelder eller filmkvelder. Flere ønsker enn vi har hatt muligheten til å oppfylle.
 Det har i tillgg vært dans på mandager og kor på torsdager og kirke klubb en gang i kvartalet. Noen søndager drar vi til Hønefoss for at ungene skal få være med på søndagssole i en kirke der. Naboene med unger på alder med minstejenta vår drar også til samme kirka i Hønefoss. 


Møtepunkt.
Det å bo her på gården, gjør det også mye lettere å treffe mine søstre og tanteungene. Det å ha hagene rundt husene som boltreplass for de små, og for oss alle, er noe vi er utrolig glade for. 


For en skatt det er å få løpe barbeint rundt med en frosk eller padde sammen med like entusiastiske søskenbarn. Jo på sånne dager hjerterytmen nesten høres ut som "Takk Gud".


Vi har og en ledestjerne..... Men vi er fremdeles på vandring. 
Og til og med de tre vise menn gikk feil først, så det er ikke godt å vite når vi kommer fram eller om vi er det? Jeg håper jo vi er framme på den måten at vi i hvertfall skal bo her på gården. Lengter etter å bare slå meg ned og være i fred med forutsigbarhet. Så godt om all nettverksbygging denne gang kunne være noe vi kan bygge videre og videre på. Men er jo og glad for alle minner og gode stunder vi har hatt andre steder vi har bodd for mindre perioder enn dette. I Sandvika ble vi bare i ett og ett halvt år, så vi har hvertfall slått den. På egenhånd har jeg og hatt mange bosted for enda kortere perioder, reist for bare å "gripe øyeblikket" osv. 
Men nå ønsker jeg å bygge. Putte røttene langt ned i jorda og bare gro fast.
"Vi bygger hus, for kjærlighet og vennskap. Og vi vil gi den alt det håp vi har. Vi bygger hus, nå skaper vi en verden, der alle gir og ingen lenger tar."  (Camilla og tyven sang).


VANDRINGEN FORTSETTER. 
 Vi tar oss god tid på denne avgjørelsen om overtakelse eller ei, fordi vi har respekt for bedrifta mamma og pappa har bygd opp her omkring urteproduksjonen de siste 20 åra. De to blir 70 og 80 år i året som kommer, men er arbeidsføre ennå og har stor glede av urtehagene sine her. Så jeg går nå her å prøver å suge til meg deres lærdom og håper jeg kan bidra litt med min gartner bakgrunn. Dem som har jobba med urtene her i 20år kan jo mer om dette her enn jeg som bare har en gartnerskole, jobba i hagesenter og på private park/hage anlegg. Så det er spennende å være lærling her! Min bror har desuten odelen og er tvers igjennom bonde og elsker livsstilen dette livet kan by på. Selv om han har jobba for andre til nå, så kan det jo hende han vil finne på noe sjøl her på gården etterhvert, i samarbeid med meg eller andre. Tiden vil vise.

Ønsker alle lykke til videre på veien deres og ett godt nytt år!