torsdag 22. desember 2011

Bittelille juleaften brev blogg

Å endelig kom julefreden.....

Så mye rart jeg har vært stressa for i det siste. Julegaver, julepost og eksamens lesing -uten å være i form til å verken lese eller skrive.

Jeg har ikke rukket så mye....men jeg har tenkt mye på mange..... tross beklagelig lite julepost....

Jeg har tenkt på min store og flotte familie, på tanter og onkler, kusiner og fettere.
Bestemt meg for å lytte og se alle litt bedre neste gang jeg treffer dere.
Sommeren vi gifta oss -for ett og et halvt år siden, arrangertes det fire familiebryllup og så ; ikke ett bryllup denne sommeren som var. Hadde vært hyggelig om noen finner noe å feire nå til sommeren, så jeg venter spent på juleposten!


Jeg har også tenkt på mitt omflakkende karavaneliv og alle de spennende menneskene jeg har møtt underveis.
Skulle gjerne blitt lenger på mange av stedene jeg vært, Gartnerskolen, DSTn i Ålesund, Kristiansand, Costa Rica og Paris. Ikke minst på veien til Santiago ..... med de gode perspektivene og de dype samtalene med fremmede og noen ganger skremmende åpen mennesker.

Men heldigvis er Paris forholdsvis lett tilgjengelig. Og en kan jo gjøre avtaler om å møtes å finne på ting selv om en ikke bor i samme landsdel. Som dobell daten vi fikk med Bodil og Kristian i Paris i påska.
Med utvida tur for min del med broren min til klosteret i Taizee. Der vi møtte mange mennesker med pilegrims sinn.

Godt å leve enkelt og få mye vegetar mat.
(For den kø var nesten alltid kortest)

Broren min feiret sine 30års eksistens på denne jord.
Og i året som kommer blir det min tur til å bli 30....
Noen tanker har jeg om den anledningen, men det er litt flaut å feire seg selv da........... så jeg håper andre har lyst til å samarbeide litt bak min rygg om saken?

Jeg skal snart ut på tur igjen, denne gang til Portugal.
Roy-Andre har spurt meg ut flere ganger om hva det er som gjør at jeg er så glad i å reise.

Jeg har tenkt mye på hvorfor jeg er så glad i å reise. Tror jeg har kommet fram til at det faktisk er min egen mentale innstilling til livet og "nuet" imøte med ett nytt og uoppdaget sted som jeg blir så hekta på. Å møter jeg andre som også er i denne mentale innstillinga, så skjer det nærmest magiske ting føler jeg. Da jeg møtte Roy-Andre i Paris var han veldig i nuet og ett uvanlig menneske som krydra tilværelsen med sin unike personlighet som fikk meg mentalt ut på en reise.
Selv om det var han som reiste mest -mange ganger reiste han etter meg til Paris og så til Spania der vi starta interrailet vårt rundt middelhavet.

Men hvorfor ikke bare innstille seg slik og møte mennesker som er innstilt slik der man er til daglig?
Å så kom julefreden snikende inn i stua her mens jeg satt å las til eksamen...... og den minna litt om den innstillinga jeg får når jeg er ute å reiser. Jeg er her og nå, kjenner hvor koselig stua vår er, hvorfor jeg i utgangspungtet ønska å bo akkurat her. Jeg ønska jo å ha stunder som denne. Planlagte jo at når vi fikk plassert sofaen der og spisestuemøblene der, så skulle jeg ha mange koselige ettertenksomme stunder der for megselv, sammen med Roy-Andre og inviterer bra mennesker til oss. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til så mye av den førstnevnte. Ettertenksomme stunder for megselv.

Reiser jeg altså fra mannen min i 3måneder for å få litt ettertenksom tid for megselv? 
Nei..... jeg reiser jo også fra "kong vinter" og de pastell-fargede landskap som sukkeralvene har danset på. Jeg klarer ikke å like vinteren å se så mye poesi i den som visse andre.
Jeg liker godt planlagte historiske byer med hyggelige parker som er frie for minusgrader. Slik at en kan bevege seg mer dansende og fritt igjennom gatene og kjenne seg mer levende. Det kan godt være kjølig og litt surt, menn ikke bitende kaldt -da blir all dansen borte fra gangen. Og jeg er nordmann? Tviler litt......


Gleder meg alt til å få Roy på besøk i Lisboa. Være i nuet sammen og vandre rundt i historien
som de gamle husene og plassene er fulle av og Roy-Andre god til å merke seg. Historie interessen og kunnskapen hos Roy-Andre er fantastisk. Og han har ofte en morsom personlig vri i måten han gjenforteller ting på. Jeg er også glad i historien bak, men bruker den mer til å veve romaner om folks liv i den tiden og fester meg ikke like mye ved nøyaktige årstall og de store sammenhengene i verdenspolitikken som Roy gjør. Så vi utfyller hverandre? He he. Dette høres kanskje mer ut som å vandre rundt i fortiden, men det å se på fortiden gjør ofte nuet mye klarere syns jeg. Planer for fremtiden springer også ut fra disse tingene på en mye mer klarsynt måte. For når du er i nuet, i et historisk perspektiv, ser en lettere hva en virkelig setter pris på og ønsker seg utav livet syns jeg.

What will this day be like? I wonder.What will my future be? I wonder.


Hvordan vil året som kommer bli? 
SPENNENDE -det er hvertfall sikkert!

lørdag 20. august 2011

Nordnorge-sommerferie


Nordnorge-sommerferie
2011

For you there'll be no crying 
For you the sun will be shining 
             Cause I feel that when I'm with you 
It's alright, 
           I know it's right
I sommer, leide jeg, Roy og broren min bil, og kjørte hele veien opp til Lavangen i Nordnorge, for å feire ett vennepar som gifta seg den 30juli. Og som var så søte at jeg fikk klump i halsen av å stå å se på dem mens jeg sang sangen bruden hadde ønska seg "Songbirds" av Eva Cassedy. 


Deretter dro vi til tanta vår i Brønnøysund. Fikk flott vær og mange blå og grønne minner også derrifra.På bilde under har Gabriel tatt bilde av sin søster og svigerbror som slappa av i tantes hage etter en dag i Hildurs urturarium. 



Urturariumet var et inspirerende sted. Lurer på hva den fremtidige øko-urte bonden står å tenker på her? Vi fikk dele mange fine minner på denne "Bilgrims reisen" vi tre.....


Håper å se deg igjenn om ikke så lenge storebror. Har opplevd flere ganger i den siste tiden, at en ikke trenger å dra hjem til gården vår, for å være hjemme. 
Jeg er hjemme i selskap med mine kjære som kommer og deler tid og opplevelser sammen med meg. 
                           Som Taizee-turen jeg og Olav Arne fikk i vår! 
                                               Paris-turen som jeg og Roy fikk dele med en kusine av meg og hennes mann. Besøk i mars av søstrene mine, hvor den ene ble i hele tre uker hos oss mens hun hadde Diakoni praksis. Det var fint det! 

Vårt store jule selskap på Berg Prestegård var en fin hjemme borte opplevelse. 
Da kom begge våre familier til Trondheim for å feire jul med oss! Da ble det jammen ekstra hjemme koselig hos oss! 
I rom jula fikk vi besøk av ei kusine som hadde feira jul oppe i Brønnøysund hos tanta vår. 
Og deretter kom det nyttårs besøk og til og med i februar fikk vi julebesøk! (Jula varer jo helt til påske)

mandag 25. juli 2011

Bryllup nr 1

Første Bryllupet i sommer -var ett skikkelig "Lags bryllup". Han som pleier å være oftest i sving med taler osv i Lags sammenheng, var satt sammen med ho som pleier å være oftest i sving med taler osv i Lags sammenheng, til ett supert "Toastmaster/Brødrister par". Tema igjennom hele middagen var "Spill" siden både brud og brudgom er veldig glad i å spille spill. Så hva er vel mer naturlig i pausene enn att begge to blir med å spiller kubb og diverse andre ting. Kjole ingen hindring. Slør ; "Vil noen låne?"


Da bruden ble med på å spille vollyball litt senere på kvelden, skøyt jeg ballen rett i annsiktet på henne. Som dere ser av bilde holder jeg på å få hjerteinfarkt av hendelsen. Tenkte først jeg hadde knust brillene hennes eller at ho kom til å begynne å blø neseblod. Men hun kom bedre utav det enn meg. Sporty dame!




Uffda, det ser ut som om det går litt hardt utover de stakkars håndleddene hennes også.


Men jeg fikk lov å kysse prinsen hennes likevel.
Takk for flott fest og mye morro begge to. Vi ble så glade for å bli bedt!

søndag 17. juli 2011

Sunnmøre sommer 2011


Besøke svigers på sundmøre uke 28


Ja -jeg har jo fått meg ett ekstra par med foreldre og en ny lillebror. De må besøkes! Litt kvalitet tid sammen i vakre sunnmørs-omgivelser.

Øye hotell.................

søndag 5. juni 2011

Ett års bryllupsdags feiring :)

Hvordan skal vi feire bryllupsdagen?

Jeg og Roy lurte en stund på hvordan vi skulle feire vår første bryllupsdag, siden vi ikke har gjort det før.
Hvordan er det folk feirer bryllupsdagen? Skal mannen komme hjem med favnen full av roser og så spandere en mangestjerners middag på en fin restaurant? 
"Det jeg ønsker meg mest akkurat nå er å bare dra hjem til mamma og pappa på gården og få litt tid sammen med søsken og lille nevøen min." tenkte jeg når det begynte å bli vår og så sommer i lufta. For som Diaz synger i "Mitt stille vann" ;
"Jeg må dit hvor jeg puster lettere,
mobilen ikke har dekning,
og trær vokser tettere.

Mitt stille vann,
mitt stille vann,
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen."



Så den 25.06.11 befant vi oss derfor sammen med familien min på Blåfarve verket. Det var barnas dag med åpen bondegård og nevøen min var høyt og lavt og koste seg skikkelig. Så det var en fryd å følge med han.

Vi rigga oss til med grill og piknik kurvene våre nede ved elva, og lagde oss en base der. Så spredte vi oss litt rundt og så på kunstutstillingen og alt det fine blåe glasset de har til salgs og på utstilling på bruket.


Det var herlig å grille på en så naturskjønn plass som Blåfarve verket! Ei venninde jeg ikke har sett på lenge dukka opp, og vi ble sittende å prate lenge i sommersola som var så grei å vise seg med jevne mellomrom denne dagen. 


Dette tror jeg er den ultimate måte å feire bryllupsdagen på;
                                                       Få tid med noen av de man er gald i!

Noe lignende frister til gjentagelse. Godt å tenke til bake på alle de nydlige folka våres i de grønne og skjønne omgivelsene. Jeg fikk friska litt opp i "Mølki" egenskapene mine, som jeg begynte å tilegne meg da jeg og broren min var i Taize i Påska.

lørdag 1. januar 2011

Da var det nye året her, enda et år i Trondheim

Halvåret som nå er tilbakelagt har gått utrolig fort!
Jeg gleder meg til å gå på jobb i barnehagen og jeg gleder meg til å komme tilbake til min mann og Berg Prestegård. Det er vel kanskje all denne gledinga som gjør at tia bare forsvinner?
Jeg gleda meg jo til mange ting halvåret før der også. Men da gleda jeg meg mest av alt til bryllupet, og i begynnelsen var det enormt lenge til, og i slutten altfor kort tid igjen.
Ett av de aller mest slitsomme halvårene noen gang var derfor begynnelsen av fjoråret.
Takk og lov at det er over! Når jeg tenker tilbake på fjoråret tenker jeg med megselv;
Så utrolig deilig det er å være gift! Og så utrolig slitsomt og stressende det er å ikke være det! Friheten vi har til å danse rundt i stua vår nå er herlig. Og det at vi kan be folk på besøk til oss er så godt.
Sommeren vår var en pang start på ekteskapet, med flere sommerferier, feks tur til den ene toast masteren vår som bor i Danmark.
Tur til Brønnøysund der vi fikk massevis av stuemøbler av lillesøsteren til moren min. Men vi fikk også en tur ut til de vakre Vega øyene og "Himmelblå" og masse gode skravlestunder.
Vi var også hjem til svigers der vi fikk en uforglemmelig fjelltur i skiftene tåkelag. Deretter hjem til mine foreldre som hadde
lagd "svigersønn fest", som enda en"velkommen til familien-gest" til årets to nykommere i familien ; Roy og Geir Andre.
På turen hjem stakk vi innom en onkel og tante på min side. Det var kjempehyggelig. Pluss at vi følte oss veldig voksne også da, som kom kjørende med bil!

Første helge besøket vi tok i mot i vår flotte prestegård var forloveren min. Hun kom mens jeg ennå jobba bare 60% i barnehagen, så vi hadde heldigvis godt med tid. (De siste månedene har jeg jobbet 80-100% pågrunn av sykdom på avdelinga mi).
På dette bilde tok vi oss en tur på Ladestien og stakk innom Ringve botaniske hage.
Flott plass! Annbefales!

Høsten forsvant utrolig fort, med mye nytt å sette seg inn i, både som priveligert vaktmesterkone og med funderinger rundt barnehage yrket; skal jeg fortsette på DMMH til neste år og fullføre bacholaren i førskolepedagogikk. Eller skal jeg prøve å komme inn på Ås eller Vea gartnerskole der de har Hagemanagement deltid over to år?

Nyttårsaften 2010/11
Det var tre år siden jeg og Roy møtte hverandre denne nyttårsaftenen. Det feira vi sammen med Bodil og hennes lille baby og mann. De var hos oss i flere dager rundt nyttårshelga.
En kamerat av Roy som var med på gutteturen til Paris var også sammen med oss på nyttårsaften.
Første klemmen jeg fikk av Roy var en ”Godt nytt år klem” husker jeg. Og selv om jeg klemte nesten hele guttegjengen på 20 og de 4 jentene som og var med, var det noe spesielt med klemmen fra Roy.
Jeg passa så fint inn i armene hans, siden han er bare litt høyere og breiere enn meg. Og så slapp han meg og så på meg med ett blikk jeg ikke helt forsto før han senere på kvelden bar meg nedover noen bratte gater på Mont Matre. Jeg hadde nemlig fått krampe i foten av de høyhelte støvlettene mine ; sånne sko er ikke no særlig for bratte nedoverbakker!
Litt morsomt å tenke på at pappa falt for mamma da han bar henne i en selskapslek i ett bryllup der de første gang møttes; og jeg falt for Roy da han bar meg på nyttårsaften da vi første gang møttes. Vi har liksom noen linker her og der. Pappa var utrolig søt i sommer da han holdt tale i bryllupet vårt. Der trakk han noen paralleller mellom mamma og han, oss brudeparet. Måneden før vi gifta oss hadde nemlig mamma og pappa 30års bryllupsdag. Litt spesielt å gifte bort to av sine døtre det samme året en jubilerer så stort selv vil jeg tro. Mye flotte fester i året som ligger bak oss, men vi har fremdeles mer igjen å feire.
I året som kommer fyller storebror 30år! Hipp hipp hurra! Det feirer vi med tur til Taize i påska. Med helge tur til Paris i forkant sammen med den av forloverene mine som ikke kunne bli med til Paris i sommer på grunn av babyen. Og begge mennene våre gleder seg også til turen! Dette paret feira vi nyttårsaften (og at det var tre år siden jeg og Roy traff hverandre!) i år. Det var et herlig etterlengta besøk.


Jula (og halvt års bryllupsdag) ble i år feira med begge foreldrene våre og alle søskna våre utenom Svanhild som hadde jul med svigerfamilien i fjor.
Det var veldig fint å kunne bruke denne store prestegården vi passer på og bor på i år til en sånn storsamling!
I jula var den fantastiske prestegården "vår" pakka fint inn i snø. Og temperaturen lå mellom 18 og 20 minus. Men vi hadde det veldig hyggelig tross kulda som sneik seg inn og frøs igjen litt rør og div.
Men da tante Marte kom på besøk en måned etterpå hølja regnet ned som aldri før. Og vi fikk vann i kjelleren og jeg pådro meg en forkjølelse som jeg har sloss med ca til nå.
He he. Da er det godt en har en mann som kan stelle for en. Tror faktisk han liker og dulle og stulle for meg. Nå kom han akkurat med kakao til meg her. Og på St.Valentins dag var vi på SPA som var julegave fra han. Så jeg har virkelig fått en mann som tar vare på sin kvinne!
Snart får jeg besøk av søstrene mine på besøk igjen. Og det gleder jeg meg veldig til.

Solfrid blir i tre uker og Svanhild kommer på helgebesøk første helga Solfrid er her. Det blir stas å få de flotte brudepikene mine på besøk ja.


To av mine beste venninder! Da blir det nok mye av de etterlengtede litt dypere samtalene. Ettersom begge to er ganske filosofisk anlagte.

Jo -så tiden vil vel fortsette å fly fremover.

Og plutselig er vi kanskje flytta til Bergen, Danmark, Hammarfest, Kenya, Oslo, eller ett eller annet sted.....?

Følg med følg med!