Bittelille juleaften brev blogg

Å endelig kom julefreden.....

Så mye rart jeg har vært stressa for i det siste. Julegaver, julepost og eksamens lesing -uten å være i form til å verken lese eller skrive.

Jeg har ikke rukket så mye....men jeg har tenkt mye på mange..... tross beklagelig lite julepost....

Jeg har tenkt på min store og flotte familie, på tanter og onkler, kusiner og fettere.
Bestemt meg for å lytte og se alle litt bedre neste gang jeg treffer dere.
Sommeren vi gifta oss -for ett og et halvt år siden, arrangertes det fire familiebryllup og så ; ikke ett bryllup denne sommeren som var. Hadde vært hyggelig om noen finner noe å feire nå til sommeren, så jeg venter spent på juleposten!


Jeg har også tenkt på mitt omflakkende karavaneliv og alle de spennende menneskene jeg har møtt underveis.
Skulle gjerne blitt lenger på mange av stedene jeg vært, Gartnerskolen, DSTn i Ålesund, Kristiansand, Costa Rica og Paris. Ikke minst på veien til Santiago ..... med de gode perspektivene og de dype samtalene med fremmede og noen ganger skremmende åpen mennesker.

Men heldigvis er Paris forholdsvis lett tilgjengelig. Og en kan jo gjøre avtaler om å møtes å finne på ting selv om en ikke bor i samme landsdel. Som dobell daten vi fikk med Bodil og Kristian i Paris i påska.
Med utvida tur for min del med broren min til klosteret i Taizee. Der vi møtte mange mennesker med pilegrims sinn.

Godt å leve enkelt og få mye vegetar mat.
(For den kø var nesten alltid kortest)

Broren min feiret sine 30års eksistens på denne jord.
Og i året som kommer blir det min tur til å bli 30....
Noen tanker har jeg om den anledningen, men det er litt flaut å feire seg selv da........... så jeg håper andre har lyst til å samarbeide litt bak min rygg om saken?

Jeg skal snart ut på tur igjen, denne gang til Portugal.
Roy-Andre har spurt meg ut flere ganger om hva det er som gjør at jeg er så glad i å reise.

Jeg har tenkt mye på hvorfor jeg er så glad i å reise. Tror jeg har kommet fram til at det faktisk er min egen mentale innstilling til livet og "nuet" imøte med ett nytt og uoppdaget sted som jeg blir så hekta på. Å møter jeg andre som også er i denne mentale innstillinga, så skjer det nærmest magiske ting føler jeg. Da jeg møtte Roy-Andre i Paris var han veldig i nuet og ett uvanlig menneske som krydra tilværelsen med sin unike personlighet som fikk meg mentalt ut på en reise.
Selv om det var han som reiste mest -mange ganger reiste han etter meg til Paris og så til Spania der vi starta interrailet vårt rundt middelhavet.

Men hvorfor ikke bare innstille seg slik og møte mennesker som er innstilt slik der man er til daglig?
Å så kom julefreden snikende inn i stua her mens jeg satt å las til eksamen...... og den minna litt om den innstillinga jeg får når jeg er ute å reiser. Jeg er her og nå, kjenner hvor koselig stua vår er, hvorfor jeg i utgangspungtet ønska å bo akkurat her. Jeg ønska jo å ha stunder som denne. Planlagte jo at når vi fikk plassert sofaen der og spisestuemøblene der, så skulle jeg ha mange koselige ettertenksomme stunder der for megselv, sammen med Roy-Andre og inviterer bra mennesker til oss. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til så mye av den førstnevnte. Ettertenksomme stunder for megselv.

Reiser jeg altså fra mannen min i 3måneder for å få litt ettertenksom tid for megselv? 
Nei..... jeg reiser jo også fra "kong vinter" og de pastell-fargede landskap som sukkeralvene har danset på. Jeg klarer ikke å like vinteren å se så mye poesi i den som visse andre.
Jeg liker godt planlagte historiske byer med hyggelige parker som er frie for minusgrader. Slik at en kan bevege seg mer dansende og fritt igjennom gatene og kjenne seg mer levende. Det kan godt være kjølig og litt surt, menn ikke bitende kaldt -da blir all dansen borte fra gangen. Og jeg er nordmann? Tviler litt......

Gleder meg alt til å få Roy på besøk i Lisboa. Være i nuet sammen og vandre rundt i historien
som de gamle husene og plassene er fulle av og Roy-Andre god til å merke seg. Historie interessen og kunnskapen hos Roy-Andre er fantastisk. Og han har ofte en morsom personlig vri i måten han gjenforteller ting på. Jeg er også glad i historien bak, men bruker den mer til å veve romaner om folks liv i den tiden og fester meg ikke like mye ved nøyaktige årstall og de store sammenhengene i verdenspolitikken som Roy gjør. Så vi utfyller hverandre? He he. Dette høres kanskje mer ut som å vandre rundt i fortiden, men det å se på fortiden gjør ofte nuet mye klarere syns jeg. Planer for fremtiden springer også ut fra disse tingene på en mye mer klarsynt måte. For når du er i nuet, i et historisk perspektiv, ser en lettere hva en virkelig setter pris på og ønsker seg utav livet syns jeg.

What will this day be like? I wonder.What will my future be? I wonder.


Hvordan vil året som kommer bli? 
SPENNENDE -det er hvertfall sikkert!