Syk og svak osv...

Håper dere har det bedre enn meg. Jeg har vert syk ca en uke nå. Først diare og så mye svimmelhet og andre uvell greier. I går besvimte jeg nesten og i dag er det meningen vi skal til doktoren om litt men ting tar tid her...
"manjana manjana" er ikke så behagelig akkurat nå.
Men det kommer en dag i morgen vi får tro og håpe att i morgen blir det sol...
Jeg prøver å bite tenna sammen og tenke att dette må vell alle turister igjennom.
Men jeg kunne godt trenge noen oppmuntringer -for det er vanskelig å holde
mote oppe når man er syk og alene i ett annet land. Stakkars meg -neida...
Familien jeg bor hos her er så skjønne att. Jeg har det egentlig ganske bra til å ha det dårlig.

"Lillebroren" min tok meg med på en lufte tur ut til en nydelig "mirrador", utkikkspungt her en dag.

Her er ett bilde.

Hilsen syke meg.

Knall gult gnall rosa og oransje og grønt og blått på en gang!

Er du glad i farger -dra hit!
Vel -jeg er framme på herberget og har det bare bra. Herberget her jeg bor har alt jeg trenger -svømmebasseng gratis internett restaurant og bar og nydelig tak veranda. OG FARGERIKE VEGGER OG TAK! Mye morsomme internasjonale folk. Jeg skal ta bilde av vegg pryden her og legge ut på bloggen min -det er helt fantastisk.  En tid for alt ja. Det blir vel snart tid for meg å begynne på spansk kurs også? Deretter blir det å se hva jobben i den botaniske hagen med alle orkideene vil gå ut på! Vel -ha en nydelig høst hjemme i Norden og nyt cafee liv og peis kos -det savner jeg nesten... hehe.

Klem fra Lydia som tror hun er i Mexico men visstnok er i Costa Rica

Verdens ende…

Fisterra... navnet betyr vist verdens ende...
Lå i gresset ved havet i går og så på skyene - jeg og ei polsk koselig jente (som skal videre nedover kysten og besøke alle tempelridder-plassene) plukka skjell og sang og sov (og hadde foto sesion... dere skal snart få se stranda vår -ska legge ut noen bilder på bloggen.)
På kvelden var det Fiesta for jomfruen som beskytter fiskerne her, og vi dansa til langt på natt -ble invitert på en lokal sterk liten drink (den må man bare smake når man er her -og jeg tok bare en altså) og ide jeg sa "skål" (på norsk) så en fyr i ringen spørrende på meg og spurte hvor jeg kom i fra -Han var også norsk! Første norske jeg har mott her nede. Morro. Kanskje jeg ska prøve meg på å snakke mer norsk her og der?
I dag gikk jeg til "den ville stranda" på den siden av halv øya som er mer klippe prega .... NYDELIG! Satt lenge å så på havet og bølgene mot klippene -skreiv i pilgrims tanke boka mi og blei veldig søvnig tilslutt så jeg gikk og tok en lang siesta -utrolig lang.... våkna bare for to-tre timer siden. hehe. Men nå har jeg jo gått ett stykke da...
Ja og nå har jeg første natta helt for megselv. Rart å ikke sove på sovesal mere? Og litt dyrt... 15 euro for en natt -men det er ett nydelig lite rom med utsikt mot havet. Og etter så mange natter da jeg bare har betalt 2-3 euro eller ingen ting -når jeg har sovi i diverse kloster o.l så freaker jeg litt ut. JEG HAR JO KLART DET! JEG ER HER! HIPP HURRA FOR MEG! "You don’t have to worry -and don’t you be afraid -joy come in the morning -sorrow they don’t last always -oh there is a friend in Jesus -that can wash your tears away -so if your heart get troubled you just lift your hands and say : I know that I can do it -I know that I can stand -no matter what will come mye way -mye life is in Your hands" (denne sangen har jeg ikke hørt på lenge -men norgenen i går kom den til meg da jeg sto og dursja. Og etterpå da jeg sang "I belive I can flye!" ble jeg akkompagnert av ho polske i dursen ved sidenav-og det var som å synge med englene.... Ho sa "I feal like a bothel of vine! I am full of love and want to drink the vine of life" ...(Ho skriver vist dikt så det forklarer jo noe av det) Det er gøy å se utviklinga til folk gjennom denne turen altså.)

I morgen skal jeg ut å se på havet igjen...
JEG ER SÅ VELSIGNA!

Kom til Santiago de compostella i går!

Jeg har nu vart i heilagdomen i storbyen santiago decompostella.. ...og lengter nå etter havet det blå.... - har 70km    igjen til "vardens ende" kystbyen Finisterra. Kanskje tre dagers trasking? hvem vet.
Men jeg har alt jeg trenger og mye mer fred enn før så dette er herlig, om litt bærer det av gårde med litt mat i magen og penger  i bh·n.

Hasta Luego.

Labbetuss på vakre veier

Holla ;)

Nå er jeg på en liten gjestegård som ikke så mange andre har stoppa på. Vertskapet her prater i ett stett på spansk til meg mens de klapper meg på skuldra og er så hyggelige så. (kunne bare ønske jeg forstoo litt flere ord)

Jeg har gåt ganske fast med en gjeng pilegrimer på min egen alder ett par dager nå og vi har hatt det kjempe gøy! Jeg har midt oppi alle disse koslige folka og nydelige dagene lagt fra meg steinen min på en topp som har tusen vis av steiner... tusen vis av byrder og ønsker om en annerledes fremtid... i dag fikk jeg litt behov for å sakke akterut. Jeg fant en nydelig resturang inne i en gammelt kloster bakgård. Og der satt jeg lenge og hørte på gregoriansk sang og skreiv ned tanker. Så derfor er jeg her -og ikke der jeg hadde planlagt.. Men jeg har god tid -og om jeg ikke skulle få tid til å gå hele veien til Finisterra så tar jeg bussen. Men til Santiago ska jeg hvertfall til fots!

Det var så koslig å lese mailene fra dere her jeg sitter ute i ødemarka.. i denne landsbyen er det vist ingen som prater engelsk -så da var det godt å lese noen ord fra dere der hjemme i Norge.

Takk for flere sitater til Pilgrimsboka mi. "Livet er en rose -lukt på den og gi den videre til dine venner" "Livet er en dans på roser -en får dermed torner i tærne" (?)

VEIEN ER MÅLET

(står det på mange av post kortene her)

-I dag er jeg faktisk halv veis! Hm... kanskje jeg har hatt en "midtveis krise" i dag?

Budsjettet sprakk vist litt med den middagen i kloster resturangen -men det var en fantastisk opplevelse. Og jeg angrer ikke.

Det å vandre gjennom vinåkere i kveldsola var heller ikke så dumt.

Åssen å komme inn i ruta mi igjen blir morgendagens problem.

Boenos nothces ;)

Mange klemmer fra labbetuss til dere.

Nå er jeg her… endelig!

To fantastiske dager har jeg nå bak meg. Så herlig det er å gå og gå og gå. Høre bare spansk og fransk og andre språk jeg ikke kjenner og bare nyte musikken samtalen lager. Bakgrunns musikk til tanker som må tenkes. Tankene tenkes bedre når en er på tur for seg selv tror jeg. Godt å ikke tenke så mye også. bare vare -bare gå og gå... gjennom enger av utallige solsikker -gjennom kornåkere som svaier i vinden... gjennom regn -gjennom sol...gjennom områder med vill plommer og langs kratt med bjørnebær... og enda enda flere omstendigheter skal jeg vandre. To dager har gåt sinsykt fort. Jeg prøver å få tiden til å stå stille. få livet mitt til å slutte å renne gjennom timeglasset. Bare kjenne att jeg er -men ikke her for altid. Men jeg er her nå. Ja det er godt å gå.

Drømmeøya Koh Samed

Fellesmail jeg sendte hjem da jeg var på Kosa Meth.......
Her på paradis øya har vi vært i 3dager nå og har en igjen.... herlige dager i strandkanten : bare meg i en strandstol som jeg har tatt med meg til ett stille sted og bølgene som synger til meg mens jeg synger litt til Gud og tenker på alt som har skjedd her i Thailand....

Den siste uka før vi kom hit var mest sånn jeg trodde det kom til å være å dra på outreath. Vi bodde midt i en flyktningeleir i 11dager... sov i myggnett på halmmatter og med ett teppe på to personer deling.... interessant: våkne mange ganger om natta av at de ikke var no teppe over meg og at jeg var veldig kald... blei faktisk kaldt der oppe i nord om natta. Første dagen våkna jeg før klokka  6 og blei med på å spille volleyball -det gjorde dem masse av på denna kalde tia av året (snart regnsesong) for å få varmen igjen i kroppen. Våkna ofte av folk som spilte gitar og sang også -det var vel for å få motet igjen i hjertet.
  Dem folka her: Kareen folket har vært på rømmen i 50år fordi non tullinger i Burma vil drive etnisk renskning av dem og noen andre folkegrupper. Alle i leiren huska siste leir som dem måte rømme fra fordi det kom non folk å satte fyr på den.... dem fleste hadde mista non dem var glad i.... Kirka vi bodde i var kalt BLESSING church.... Blessing.... etter 50år på rømmen... Gleden i Herren skal være din styrke.... dem orda blei mye sterkere å dypere her...
  Vi bodde i kristen gettoen, alle hadde sine områder - buddhistene, katolikkene.... men største delen av dem folka her var kristne. Soldatene var kristne... dem som bodde i egne leirer ute i skogen for å beskytte folka sine....
  En kveld vi hadde dansa dramatisert og oppmuntra dem folka litt med Guds  ord og syngi med dem oppi kirka, fikk jeg øye på en kar som satti
døråpningen å gliste og sveiva med kroppen... etter møtet var over kom han bort å håndhilste på oss...så vidt han kunne gå - var skikkelig på tur og lukta sterkt av alkohol... Pray for me! I am a forester a soldier -I kill people Pray for me! Så gikk han igjen - men seinere på kvelden fikk jeg prata litt mer med han og fant ut att han kom for å få råd og sjelesorg hos pastoren sin... han var veldig forvirra og redd : I have killed 54people... I point at then  _read cross betven the eays an shuth... I am a christian -my famely is christian -strong christian.... Han hadde vist ikke sett dem på 12år og han hadde unger som var små og nusselige da han måtte dra som var ungdommer nå... om dem levde. Hva er rett? Lurte han på under alle orda som kom hulter ti bulter ut av han... Det står i bibelen at man ikke ska drepe... men om du ikke dreper en drapsmann så kommer han til å drepe andre og flere blir drept - er du da skyldig dem drapene fordi du ikke drepte?  Må jo beskytte seg.... eller.... Men vi fikk hvert fall bedt for han tilslutt og da blei han mye mer rolig... tok til og med fram en gitar på slutten og klimpra litt. Og så forsvant han ut til menna sine i jungelen igjen... Den mørke jungelen.
  Siste dagen etter at vi hadde hatt sommer camp for ungdommene i non dager og oxo leika med ungene og hatt non småinputt for dem om Gud så kom dem fra drama gruppa mi som jeg fikk best kontakt med og folk fra dem andres dansegrupper og musikkgrupper og overøste oss med karenske gaver.... fikk ett nydelig sjal, ei veske og en penn samtidig som ei knytte ett armbånd om hånda mi -følte meg herlig overfalt jah... og ei ung jente som jobba på kjøknet vårt og jeg bare hadde hatt smilekontakt med pluss non få ord gav meg en hel sarong -det skjørtet jentene bruker der...og kirka ga oss Karenske overdeler som takk. Så nå har jeg hel kareens drakt. Det virka som alle gråt da vi dro...så ingen som ikke hadde tårer i øya hvertfall... tror det hadde mye med at dem ikke kunne dra... dem var fanger vi var fri til å dra.... håper dem savna oss litt og -savner dem.... men om jeg hadde vært i dems situasjon hadde jeg felt flest tårer for friheten som ikke er i deres hender akkurat nå. Men den må da komme snart...50 år...
   En gammel mann jeg prata en del med sa: Vi er som pappegøyer i bur...vi er som løver i bur....dem mater oss og lar oss bli her inne.... han var litt bitter... Men jeg fant utrolig lite bitterhet til å være i en sånn leir...fant istede utrolig mye glede og drama gruppa mi lagde ett drama om skikkelig strek tilgivelse... På en måte følte jeg jeg fant en frihet der blandt dem kristne som var sterkere enn friheten jeg har sett blandt frie norske ungdommer... Jeg forstår ikke alt jeg har opplevd enda...men det kommer stadig smilende eller gråtene fjes i hodet mitt -forskjellige situasjoner som gar på ^repit^....
Godt å vite att dem har Gud der inne i buret.......

I have joy and Its down in my heart
deap deap dovn in my heart
J     O    Y
and its down in my heart
deap deap dovn in my heart
Jesus gave it to me
and no one else can
destroy (x4)

sang ungene for oss....

Og dette er bare en liten flik av alt sammen.... bitteliten flik.... har lyst til å dra tilbake å bruke kunnskapene mine til å hjelpe til ett eller anna sted... kanskje utdannelsen min blir litt annerledes ? Vi får see... jeg har ikke snakka onklig med Gud om det enda.

Klem fra baby misjonæren Lydia.

Starten i Bangkok

I skrivende øyenblikk er det akkurat en måned til vi letter fra flyplassen på vei ti destinasjon THAILAND :)
Vi er blitt garantert at vi vil bli syke :I
Men vi har bedt om at vi bare må få små sykdommer :/

Vi så en Thailand film her om kvelden og den ga virkelig ....
"Uææææææ ! ! VI DRAR SNART ! ! ! !" -følelse virkning
på samtlige team medlemmer.

Siste uka av oppholdet pleier det å skje hyggelige overraskelser vist nok.
Som å bli frakta til bungalo i strandkanten på en skjønn lita øy :)
Får si det sånn at : D HADDE IKKE GJORT MEG NO :) VÆÆÆÆÆ :)
Etter å ha jobba i slummen og i flyktningleir i mer enn en måned...
jo da hadde det vert herlig m no sånt!

På filmen hadde dem filma en av dem som jobber her i år mens han satt henslengt i en strandstol og siterte "Herren er min hyrde...han leder meg til hvite strender der jeg finner hvile..." Artig type.

Joda -vi jobber på m prosjekter her. Neste uke ska vi til Volda. Folk øver støtt på danser i stua vår her og studioet jomer også av musikk... kunst rommet er ofte uten musikk av den grunn. Rømme dit har vert deilig. Har ikke gjort så mye der da men. Kunst sporet har ferdig vår del av prosjektet så d har ver tomt og stille og deilig der borte. (Kunst rommet er i toppen av garasjen til en av leder familiene).

Har dansa litt med danserne i blandt - de r skikkelig gode - så gode att du får lyst til å danse sjøl. Dem har foreksempel en "Krigs dans" dem sloss danser mot hverandre til no "Prodigy musikk" -ser skikkelig proft ut. Og musikk sporet lager også mye bra. Masse resurs personer her. ....Men du blir litt lei nå du hører den samme rytmen på trommene jome dagen lang. Kan kanskje tenke deg d? Jah... men men.

I dag gikk jeg meg en lang tur med Gud. Sola skinte og nede ved sjøen var d varmt og godt non timer ;jeg satt på svaberga og blei litt solbrent tror jeg - er hvert fall varm og frisk i skjakane nå -<3 it :)
Og så gikk jeg ett stykke etter vannkanten. Og herlig luxus som jeg fikk lånt i ferien :Disk man! Så der blei jeg og blei jeg og blei jeg..
... til sola gikk ned - og jeg gikk opp igjen til basen vår.

Har dere bra vårv’r rundt forbi hos dere da? Her er det ikke snø her :)
og masse lauker og ting og tank har bynt å tiite opp av jora. Så non ferdi utsprungi snøklokker under en veranda på turen min i dag. Sånt r herlig -ikke sant?

Gleder meg til å høre mer om åssen d går m deg :)

Klem fra Lydia.


Jo... Trygt framme!
Vi har hatt en info dag, og to jobbe dager i slummen her. I dag er jeg jublende glad for ei dame vi var paa husbesok hoss blei s;stra mi! Jeg delte evangelier m ho og ho tok imot!!!!! Herlig! En unge til
i Guds barneflokk! Og en til som får ha felleskap m Gud! Det var ei som tok imot Jesus som Frelser og Herre i går og -men da var jeg ikke der. Vi var delt opp i to grupper. Jeg må gå.