Sunnmøre sommer 2011

Besøke svigers på sundmøre uke 28

Ja -jeg har jo fått meg ett ekstra par med foreldre og en ny lillebror. De må besøkes! Litt kvalitet tid sammen i vakre sunnmørs-omgivelser.

Øye hotell.................

Ett års bryllupsdags feiring :)

Hvordan skal vi feire bryllupsdagen?

Jeg og Roy lurte en stund på hvordan vi skulle feire vår første bryllupsdag, siden vi ikke har gjort det før.

Hvordan er det folk feirer bryllupsdagen? Skal mannen komme hjem med favnen full av roser og så spandere en mangestjerners middag på en fin restaurant? 

"Det jeg ønsker meg mest akkurat nå er å bare dra hjem til mamma og pappa på gården og få litt tid sammen med søsken og lille nevøen min." tenkte jeg når det begynte å bli vår og så sommer i lufta. For som Diaz synger i "Mitt stille vann" ;

"Jeg må dit hvor jeg puster lettere,
mobilen ikke har dekning,
og trær vokser tettere.

Mitt stille vann,
mitt stille vann,
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen."

Så den 25.06.11 befant vi oss derfor sammen med familien min på Blåfarve verket. Det var barnas dag med åpen bondegård og nevøen min var høyt og lavt og koste seg skikkelig. Så det var en fryd å følge med han.

Vi rigga oss til med grill og piknik kurvene våre nede ved elva, og lagde oss en base der. Så spredte vi oss litt rundt og så på kunstutstillingen og alt det fine blåe glasset de har til salgs og på utstilling på bruket.

Det var herlig å grille på en så naturskjønn plass som Blåfarve verket! Ei venninde jeg ikke har sett på lenge dukka opp, og vi ble sittende å prate lenge i sommersola som var så grei å vise seg med jevne mellomrom denne dagen. 

Dette tror jeg er den ultimate måte å feire bryllupsdagen på;
                                                       Få tid med noen av de man er gald i!

Noe lignende frister til gjentagelse. Godt å tenke til bake på alle de nydlige folka våres i de grønne og skjønne omgivelsene. Jeg fikk friska litt opp i "Mølki" egenskapene mine, som jeg begynte å tilegne meg da jeg og broren min var i Taize i Påska.

Da var det nye året her, enda et år i Trondheim

Halvåret som nå er tilbakelagt har gått utrolig fort!

Jeg gleder meg til å gå på jobb i barnehagen og jeg gleder meg til å komme tilbake til min mann og Berg Prestegård. Det er vel kanskje all denne gledinga som gjør at tia bare forsvinner?

Jeg gleda meg jo til mange ting halvåret før der også. Men da gleda jeg meg mest av alt til bryllupet, og i begynnelsen var det enormt lenge til, og i slutten altfor kort tid igjen.

Ett av de aller mest slitsomme halvårene noen gang var derfor begynnelsen av fjoråret.

Takk og lov at det er over! Når jeg tenker tilbake på fjoråret tenker jeg med megselv;

Så utrolig deilig det er å være gift! Og så utrolig slitsomt og stressende det er å ikke være det! Friheten vi har til å danse rundt i stua vår nå er herlig. Og det at vi kan be folk på besøk til oss er så godt.

Sommeren vår var en pang start på ekteskapet, med flere sommerferier, feks tur til den ene toast masteren vår som bor i Danmark.

Tur til Brønnøysund der vi fikk massevis av stuemøbler av lillesøsteren til moren min. Men vi fikk også en tur ut til de vakre Vega øyene og "Himmelblå" og masse gode skravlestunder.

Vi var også hjem til svigers der vi fikk en uforglemmelig fjelltur i skiftene tåkelag. Deretter hjem til mine foreldre som hadde

lagd "svigersønn fest", som enda en"velkommen til familien-gest" til årets to nykommere i familien ; Roy og Geir Andre.

På turen hjem stakk vi innom en onkel og tante på min side. Det var kjempehyggelig. Pluss at vi følte oss veldig voksne også da, som kom kjørende med bil!

Første helge besøket vi tok i mot i vår flotte prestegård var forloveren min. Hun kom mens jeg ennå jobba bare 60% i barnehagen, så vi hadde heldigvis godt med tid. (De siste månedene har jeg jobbet 80-100% pågrunn av sykdom på avdelinga mi).
På dette bilde tok vi oss en tur på Ladestien og stakk innom Ringve botaniske hage.
Flott plass! Annbefales!

Høsten forsvant utrolig fort, med mye nytt å sette seg inn i, både som priveligert vaktmesterkone og med funderinger rundt barnehage yrket; skal jeg fortsette på DMMH til neste år og fullføre bacholaren i førskolepedagogikk. Eller skal jeg prøve å komme inn på Ås eller Vea gartnerskole der de har Hagemanagement deltid over to år?

Nyttårsaften 2010/11

Det var tre år siden jeg og Roy møtte hverandre denne nyttårsaftenen. Det feira vi sammen med Bodil og hennes lille baby og mann. De var hos oss i flere dager rundt nyttårshelga.

En kamerat av Roy som var med på gutteturen til Paris var også sammen med oss på nyttårsaften.

Første klemmen jeg fikk av Roy var en ”Godt nytt år klem” husker jeg. Og selv om jeg klemte nesten hele guttegjengen på 20 og de 4 jentene som og var med, var det noe spesielt med klemmen fra Roy.

Jeg passa så fint inn i armene hans, siden han er bare litt høyere og breiere enn meg. Og så slapp han meg og så på meg med ett blikk jeg ikke helt forsto før han senere på kvelden bar meg nedover noen bratte gater på Mont Matre. Jeg hadde nemlig fått krampe i foten av de høyhelte støvlettene mine ; sånne sko er ikke no særlig for bratte nedoverbakker!

Litt morsomt å tenke på at pappa falt for mamma da han bar henne i en selskapslek i ett bryllup der de første gang møttes; og jeg falt for Roy da han bar meg på nyttårsaften da vi første gang møttes. Vi har liksom noen linker her og der. Pappa var utrolig søt i sommer da han holdt tale i bryllupet vårt. Der trakk han noen paralleller mellom mamma og han, oss brudeparet. Måneden før vi gifta oss hadde nemlig mamma og pappa 30års bryllupsdag. Litt spesielt å gifte bort to av sine døtre det samme året en jubilerer så stort selv vil jeg tro. Mye flotte fester i året som ligger bak oss, men vi har fremdeles mer igjen å feire.

I året som kommer fyller storebror 30år! Hipp hipp hurra! Det feirer vi med tur til Taize i påska. Med helge tur til Paris i forkant sammen med den av forloverene mine som ikke kunne bli med til Paris i sommer på grunn av babyen. Og begge mennene våre gleder seg også til turen! Dette paret feira vi nyttårsaften (og at det var tre år siden jeg og Roy traff hverandre!) i år. Det var et herlig etterlengta besøk.

Jula (og halvt års bryllupsdag) ble i år feira med begge foreldrene våre og alle søskna våre utenom Svanhild som hadde jul med svigerfamilien i fjor.

Det var veldig fint å kunne bruke denne store prestegården vi passer på og bor på i år til en sånn storsamling!

I jula var den fantastiske prestegården "vår" pakka fint inn i snø. Og temperaturen lå mellom 18 og 20 minus. Men vi hadde det veldig hyggelig tross kulda som sneik seg inn og frøs igjen litt rør og div.

Men da tante Marte kom på besøk en måned etterpå hølja regnet ned som aldri før. Og vi fikk vann i kjelleren og jeg pådro meg en forkjølelse som jeg har sloss med ca til nå.

He he. Da er det godt en har en mann som kan stelle for en. Tror faktisk han liker og dulle og stulle for meg. Nå kom han akkurat med kakao til meg her. Og på St.Valentins dag var vi på SPA som var julegave fra han. Så jeg har virkelig fått en mann som tar vare på sin kvinne!

Snart får jeg besøk av søstrene mine på besøk igjen. Og det gleder jeg meg veldig til.

Solfrid blir i tre uker og Svanhild kommer på helgebesøk første helga Solfrid er her. Det blir stas å få de flotte brudepikene mine på besøk ja.


To av mine beste venninder! Da blir det nok mye av de etterlengtede litt dypere samtalene. Ettersom begge to er ganske filosofisk anlagte.

Jo -så tiden vil vel fortsette å fly fremover.

Og plutselig er vi kanskje flytta til Bergen, Danmark, Hammarfest, Kenya, Oslo, eller ett eller annet sted.....?

Følg med følg med!

Lammet og korset

Fortelle barn om påske… sist barneklubb var dette "manuset mitt"
  
Vi har to påskesymbol til som jeg skal fortelle dere om:
Lammet og Korset.

I den første delen av bibelen står det mange historier om jødene.
Eller Israelittene kalles de også – siden landet dems heter Israel.
(Litt som vi heter Nordmenn og er fra Norge)

Om dere er store nokk til å se på dagsrevyen sammen med mamma og pappa,
Så tror jeg dere har hørt om Israel. For der har det vert krig veldig lenge nå.

Israelittene eller jødene blir også kalt for noe annet; hva da?
Guds folk. Hvorfor det? Det har noe med att han blir kalt for
Abraham, Isak og Jakobs Gud i første delen av bibelen.
Er det noen som vet hvorfor?

Abraham var en gammel man som Gud gav ett rart løfte;
GJENNOM DIN SLEKT SKAL JEG VELSIGNE HELE JORDEN
Hvorfor var det så rart?
Abraham og kona hans var gamle. Kona til Abraham kunne ha vert en gammel bestemor.
Men for Gud er alt mulig. Så snart gikk den gamle dama med stor mage.
Sønnen deres het Isak.
Og Isak fikk to tvillinggutter. Han ene het Jacob.
Han lurte broren sin på en veldig stygg måte. Derfor måtte han dra langt vekk fra familien sin.
Og han brukte mange år på å være redd og ha dårlig samvittighet. Helt til han dro og ba broren om tilgivelse. Og han fikk tilgivelse – både av Gud og broren.

Rart å tenke på hvor mange mennesker det kan komme etter hvert bare utifra bare to sant?
Spesielt når det er to gamle mennesker som egentlig ikke kan få barn lenger.
Ett annet folk egypterne, ble en dag så redd for dem, siden de hadde blitt så mange, att de gjorde dem til slaver.
Israelittene gråt og ropte til den Gud de hadde hørt så mange fortellinger om.
Kanskje de begynte å tvile litt på att denne Abraham, Isak og Jakobs Gud kunne holde løftene sine og at han var villig til å tilgi. Kanskje Gud straffa dem for ett eller annet? Tenkte de kanskje. Men så kom det en redningsmann!

Hva het han? (noen som har sett prinsen av Egypt?)
Moses hørte veldig tydelig att Gud snakka til han. Og viktigere; han gjorde sånn som Gud sa han skulle gjøre. Han var lydig. Selv om han var redd og sikkert følte seg litt dum.
For Gud sa han skulle gå til sjefen i Egypt og si til han att han måtte sette Israels folket fri.
Og han måtte gå mange mange ganger. Og Gud gjorde mange mange tegn!
Men tilslutt fikk de lov å dra!

Gud sa de skulle ta ett lam som var helt perfekt og spise det før de dro.
Og dette skulle de gjøre hvert år deretter for å minnes hva Gud hadde gjort for dem.
Dette er Jødisk påske.

Jesus, han var også jøde. Og han feira påske hvert år han også.
Men natta før han ble tatt til fange så var det jo påske,
Og da gjorde han noe rart.
Noen som vet hva?

Han hadde lenge sagt til disiplene sine att han måtte dø.
Og sammenligna det med frø som kommer i jorda og dermed gir enda mer liv.
Men nå sa han att disiplene måtte tenke på han når det var påske.
Han sa ikke att de måtte spise en perfekt sau.
Han sa de måtte spise brød og drikke vin til minne om hans død.
På den måten sier han att han sjøl er den perfekte sau.
Og hans liv og død og oppstandelse kan frigjøre oss.

Frigjøre oss fra hva da?

Som Jakob for eksempel, så kan vi bli fri fra dårlig samvittighet og frykt.
For det er noe vi nesten kan bli slaver under.
Har dere noen gang merka hvordan en dårlig følelse kan styre valg du tar?
Da bestemmer den følelsen på en måte over deg.
Har du merka hvor godt det er å gå og spørre noen om tilgivelse?
Etterpå føler man seg så fri og glad.
Eller så kan det også være veldig godt å gi en gave eller gjøre noe fint for den som du var dum med. Da føler man liksom att man gir tilbake noe man har tatt.
For når vi mennesker er dumme med hverandre så tar vi gleden fra hverandre.
Eller om du har lånt penger fra noen – så er det deilig å betale tilbake.

Og på korset så betalte Jesus det vi skylder Gud.
Han har alt sagt; Ja jeg tilgir deg. Du trenger bare å ta imot hånda hans.
Du har kanskje sett att folk rekker ut hånda til hverandre etter de har bedt om tilgivelse?
Litt ekkelt øyeblikk – for tenk om den andre ikke vil rekke ut sin hånd? Men man blir liksom litt stolt av segselv om man klarer å gjøre noe som man syns er litt ekkelt – sant?
Og hvis vi er leie oss for noe vi har gjort og har lyst til å starte på nytt,
Så ser Gud hjertet vårt! Og når vi rekker hånda fram til Gud – så kan vi være sikker på att han vil ta hånda vår. For Jesus er alt Guds utstrakte hånd mot oss.

Så derfor er korset det viktigste påske symbolet.
Og noen ganger er det også ett lam ved siden av.
"Se der Guds Lam" sa en som het Johannes første gang han så Jesus
(Han hørte også veldig tydelig hva Gud sa)
Å bli fri i hjerte kan også slaver bli – og det er det som er å være virkelig fri.

Den gode hyrde

Konfirmanten leser:

"Jesus sa; Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og min kjenner meg, Liksom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.

Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røste, og det skal bli en hjord og en hyrde.  Joh. 10,11-16

Jeg leser:

   11 Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem. 12 Likesom en gjeter er hos flokken sin og tar seg av sauene den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem hjem igjen fra alle stedene de kom til den mørke og skytunge dagen da de ble spredt. 13 Jeg vil hente dem fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Så skal jeg vokte dem på Israels fjell, i dalene og overalt hvor de ellers bor i landet. 14 På gode beitemarker vil jeg gjete dem; på Israels høye fjell skal de ha sin havnegang. Der oppe på Israels fjell skal de roe seg på grønne voller og gå på fete beiter. 15 Selv vil jeg gjete sauene mine og la dem få roe seg, sier Herren Gud. 16 De bortkomne vil jeg lete etter, og de som er drevet fra hverandre, vil jeg føre tilbake. De som er skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.

   

Nå har vi på en måte lest tre tekster om den gode hyrde.

Konfirmantens tekst fra det nye testamente.

Salmen vi sang er salme 23 i bibelens salmebok skrevet av kong David.

Og tilsist teksten som jeg nå leste, som er hentet fra en profet i gamle testamentet som heter Esekiel. (Profet er en som hører Guds stemme veldig høyt og tydelig og får beskjed om å fortelle andre mennesker, som ikke vil høre, om hva han sier)

   

Hva lærer vi om Gud gjennom disse ordene?

   

Herren er vår hyrde.

Han vil samle oss til en flokk og passe på oss.

Han vil lede oss.

Hvordan er det mulig?

Vi har hans ord – både i bokform: Bibelen

og i hjertet vårt: Guds stemme.

I går fortalte jeg ungene i barneklubben om sauen som gikk seg bort.

Og om gjeteren Gud som ble så sint og oppgitt att han bare lot den dumme sauen være igjen oppe i det mørke kalde fjellet.

Eller?

Var det ikke helt sånn?

Nei – takk og lov. Når vi roter til for oss selv – og ikke gjør som Gud hadde råda oss til,

Når vi sitter fast i tornene og angrer veldig på att vi ikke hold oss nærme gjeteren vår,

Da kommer han og løser oss fra piggtråd gjerdet.

Legene våre sår og forstår att vi ikke forstår. Han er tålmodig og ikke sint.

For det står att han bryr seg om alle som har rota seg vekk oppe i fjellet.

Han vil att alle skal bli redda ned derifra.

At ingen skal gå fortapt. Tapt.

Noen ganger tenker jeg (og kanskje andre også) at

"Bææ!" "Jeg vil jo ikke gå meg vekk – men hvor langt bort fra hyrden kan jeg gå og samtidig se hvor han leder meg? Men på denne måten også blir man full av tistler og torner i ulla.

"Au-au Bææ!" sier vi da. Vi sliter oss kanskje ut ved å løpe rundt omkring istedenfor å føle rolig den beste veien som hyrden vår har pekt ut og leder stødig og sindig. Og vannet han ville vise oss som gir hvile, de grønne engene vi skulle få ligge i… Han lar oss få hvile, står det. Men lar vi oss selv få hvile? Kanskje roter vi bort tiden med andre ting?

Jeg er kjempeglad i salme 23.

Om ett eller annet virker tungt – leser jeg den og ser att alle typer bekymringer var unødvendig. Alle byrdene jeg har tatt og fylt opp i sekker og skrepper og trillebager – kan jeg legge ned. Men jeg trenger den salmen ofte. For det er lett å ta opp igjen all de bagene igjen når det går litt tid, og ting rundt meg influerer meg mer enn Guds ord.

Og jeg er kjempe glad for att jeg har en Hyrde som leter etter dem som roter det til enda mer enn meg også. Som har fullstendig oversikt over de som har løpt i forveien og de som henger etter. Jeg er så glad att han stadig roper på oss og vil samle oss og er tålmodig når den ene flokken løper i en retning og den andre flokken i en annen retning.

Han vil samle oss til en flokk – under en hyrde.

Samle oss ved Guds store kjærlighet i Jesus Kristus Vår gode hyrde.

Lese salme 23?

Nå har jeg vært like lenge i Norge som jeg var i Costa Rica!

Ja…det er ca 5 måneder siden jeg kom tilbake fra Costa Rica nå.
Jobba i ett sett på hagesenteret og nå kom det en fri dag (høsten er her snart altså). 
Tenkte jeg att jeg kunne prøve å oppdatere litt her. Joda - jeg kom meg hjem fra til Norge - og hadde egentlig tenkt å dra tilbake til Costa Rica om en måned - men det blir det ikke. Den siste plassen jeg var på der nede hadde ett veldig interisangt kurs som starter nå i september. Men jeg ser att ett halvt år er lite uansett hvor man drar i verden. Neste gang jeg flytter på meg så blir det kanskje til England - og da for litt lenger tid tror jeg. Kanskje 3år? Eller litt ekstra. Eller kanskje jeg drar til Sverge. I Mariestad har de en veldig bra håndverk skole som heter Dacapo. Og der har flere folk fra gartner skolen tatt Tredgårds design bachcelor. Og kommer fornøyde hjem att. Håper det blir noe av all denne drømminga mi......

Klem fra Lydia.

Nicaragua…

Half way there…
HAR VERT HER HALVE TIA MI ALT!
Hjelp!
Norwegian, Spanich and English this time.....

Help _I been here half of mye time alreaddy! The time is just flying away! And because of mye visa renewing I had to go to Nicuragua for a week... and that week is also sun finiched. Were do the time go?

Wel -It been funn! This week I been both to a 1600meter tal vulkano. on the island opetepe in the midel og the biggest lake down here. And mye leggs hurts -yes -but in a good way. They remind me of the beutiful lagune in the inside of the vulkano. And of the jugel trip up and down that took us 8 houers. Whith the monkeys skreaming and swinging in the trees and with mudd upp to our ankels -we feelt realy eksotic.Hehe.

Also the towns here are muthc more interesting than in Costa Rica. Here they actualy have old buildings -in Costa Rica ewerywere is new houses -the old is throuen away. Sad. Wel more colors here as wel Granada was so sharming I almoust went back there insted of going on the this place: San juhan del sur... but i am glad I came here -because this is the surfers paradise... and a lot of nice things to wath... than i mean their teckink of surfing ofcourse ;) Wel.... Have to go out to the sun again sun -but it is hot here and it is werry nesesery with siestas. Trankila days ahed yeah... Love it love it!

Hugs to you from Lydia in Paradice.

People that been there and done that…

Well ... been there -done that.

Rigth now am I tying to gather some thougths, as I listen to the reggae music in this hippi cafee , wile all the people around me are all telling eath other where they have been and what they have done. It can be rathe funney to listen to.... why do we tell this big news to eathc other as it was somthing that we do not care for muthc ? (-espessialy the boys) someone is saying "oh I been there -"I did" the Kilimanjaro last year and than I did the roundtrop in Africa" and similiar things -and I thinck i can see that they realy are dying of pride, and they rejoyce to telling about all the mountains they climb -but they trye all they can to ceap a cool surface. I noticed this espesialy whenI started doing this myeself... trying to make a empression that this is something I do eweryday -I seen it all. I know the world! or.... Wel -I deside that from now I wil not do this silly thing anymore, but be as entusiastic as I feel about the storryes i can tell about mye edventures. Because it is to funney to listen to this people.

(Or it is tragic... if they are unnable to be amacd bye annything. Hopefully they are pretending)

This is realy an adventure for me! 
Somthing that wil newer come back -a uniqu chanse. 
And I am so lucking forward to the spanich class I wilstat tomorrow -to meet the fammely I am going to move to and the work I wil start after the spanich class. 
I have problems sleaping actually. Because i am so happy to be here -and i feal so wonderful crasy and free. 
And because I know I have walked across Spane and to "the end of the world" -nothing is inposible! Hehe. 
Life is just one chanse -so i¨ll take it!"

And God is with me as always... And I thinck we wil have a wonderful time. 
I know He migth have in mind some musel building for me -and that can feal hard att the moment -butt Iwil survive! And I wil be stronger. What does not cill you just makes you stroger you know....I dont thinck God will nearly cill me -dont worry. But I hope to develope mye charekter more than I hope to develope mye spanich. Learn to realy know myeself -why do i do what I do and react as I do? I hope to break ewen more free. Like a seed in the ground... streathcing for ligth and the life ower the surface... some smal seeds can become "moy moy grande" trees.... What seed am I realy? The heaven seed that is within me is sepose to become a werry big tree it says in the Bibel ...Gods holey spirit -the spirit of amacing love -the spirit of Jesus Christus  is abel to do miracels.... to heal this heart and free me more. The true and real love make all fear disapear. (! John 4).

But pleace pray for me. I hope I wil not end upp onely as a hippi globe trotter -but realy stress down with the guitar I plan to buy and a bisicleta I can travel around with. Hope that i wil not shop until i drop, althoug things are so cheap mannytimes... I dot want to depend on al this material things.
I just want to have some time. 
Time is what life is made of? 
I wil not be saying in a hig age 
" all the days that came and went -I did not know that they was mye life" 
And I pray that you wount eather.

God bless your heart and not your acount ; so you can be truly rithc.

Syk og svak osv...

Håper dere har det bedre enn meg. Jeg har vert syk ca en uke nå. Først diare og så mye svimmelhet og andre uvell greier. I går besvimte jeg nesten og i dag er det meningen vi skal til doktoren om litt men ting tar tid her...
"manjana manjana" er ikke så behagelig akkurat nå.
Men det kommer en dag i morgen vi får tro og håpe att i morgen blir det sol...
Jeg prøver å bite tenna sammen og tenke att dette må vell alle turister igjennom.
Men jeg kunne godt trenge noen oppmuntringer -for det er vanskelig å holde
mote oppe når man er syk og alene i ett annet land. Stakkars meg -neida...
Familien jeg bor hos her er så skjønne att. Jeg har det egentlig ganske bra til å ha det dårlig.

"Lillebroren" min tok meg med på en lufte tur ut til en nydelig "mirrador", utkikkspungt her en dag.

Her er ett bilde.

Hilsen syke meg.

Knall gult gnall rosa og oransje og grønt og blått på en gang!

Er du glad i farger -dra hit!
Vel -jeg er framme på herberget og har det bare bra. Herberget her jeg bor har alt jeg trenger -svømmebasseng gratis internett restaurant og bar og nydelig tak veranda. OG FARGERIKE VEGGER OG TAK! Mye morsomme internasjonale folk. Jeg skal ta bilde av vegg pryden her og legge ut på bloggen min -det er helt fantastisk.  En tid for alt ja. Det blir vel snart tid for meg å begynne på spansk kurs også? Deretter blir det å se hva jobben i den botaniske hagen med alle orkideene vil gå ut på! Vel -ha en nydelig høst hjemme i Norden og nyt cafee liv og peis kos -det savner jeg nesten... hehe.

Klem fra Lydia som tror hun er i Mexico men visstnok er i Costa Rica